Hadde møte med NAV og Frelsesarmeen i dag. Diskuterte forskjellige muligheter for hva jeg skal gjøre framover. Jeg kjenner at det gjør meg godt å være på Frelsesarmeen. Der føler jeg meg trygg på dem jeg jobber sammen med. I tillegg får jeg passelig med utfordringer sånn at jeg vokser på det og blir friskere og tryggere. Når jeg nå skal prøve meg mer i arbeid, så er det viktig at det blir en myk og god overgang. Da får det heller være at armeen ikke kan tilby meg noen stilling etter endt hospiteringsperiode. Dette har heldigvis NAV forståelse for. Så nå er det bestemt: jeg skal hospitere hos Frelsesarmeen i tre måneder til. Også skal jeg i samarbeid med NAV finne ut hvor jeg skal hen etterpå.
Underveis i møtet kom vi inn på muligheten for å fullføre sykepleierutdanningen. Men jeg sa som sant er at det knyter seg i hele meg bare ved tanken på det. Stolt over meg selv at jeg klarte å si det. Har en tendens til å ikke alltid stå på mitt og fremme mine behov i et misforstått forsøk på å være "snill" med alle rundt meg... Hvorfor jeg tenker og føler sånn om sykepleierutdanningen har jeg ikke så lyst til å skrive noe mer om. Ikke ennå i hvert fall. Jeg har bare ett ønske: at folk kan respektere meg for mitt valg. Også skal jeg prøve å ikke bry meg så hardt om hva alle mener og tenker...
Ja... Sånn er det med den saken...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar